Banebrytende funn som kan redefinere feltet – Hesperion innsikt

Autoimmunitet 2023–2025: Gjennombrudd som kan redefinere feltet

Forberedt av Hesperion Research Team Autoimmunologi går inn i en ny æra av presisjonsbehandlinger. De siste to årene har vi sett resultater som for bare et tiår siden virket som science fiction: CAR-T-celler som kan «resette» immunsystemet ved autoimmune sykdommer, inverse vaksiner som lærer kroppen å tolerere egne antigener, og enkeltcellekart over betent leddvev som deler revmatoid artritt inn i mekanistiske endotyper. Her oppsummerer vi de viktigste retningene, funnene og de praktiske konsekvensene.

1) CAR-T for autoimmunitet: Fra onkologi til lupus, myositt og sklerodermi

Det mest omtalte gjennombruddet er bruken av CD19 CAR-T-celler ved alvorlige, B-celledrevne autoimmune sykdommer. I en multisenterstudie publisert i NEJM i 2024 var behandlingen gjennomførbar, trygg og induserte dype remisjoner som tillot pasienter å avslutte immunsuppressiv behandling. Dette er ennå ikke standardterapi – kontrollerte studier pågår – men retningen er tydelig: en «immun-reset» i stedet for livslang undertrykking.

• Hvem kan ha nytte av dette? B-celledrevne sykdommer (alvorlig lupus, enkelte inflammatoriske myopatier, systemisk sklerose med sterk antistoffaktivitet).
• Risikoer og åpne spørsmål: Langtidssikkerhet (sjeldne T-cellemaligniteter observert i onkologi), kostnad og standardisering av oppfølging etter infusjon.
• Hva det endrer i dag: Etablerer henvisningsveier til kliniske studier og spesialiserte sentre for pasienter som ikke responderer på vanlig behandling.

2) «Inverse vaksiner»: Antigenspesifikk toleranse i stedet for global undertrykking

Parallelt utvikles terapier som omprogrammerer immunresponsen mot spesifikke autoantigener. Studier fra 2023–2025 viste at nanopartikler som etterligner apoptotiske celler eller mRNA/LNP-plattformer rettet mot lever og milt kan indusere toleranse i stedet for inflammasjon. Den mest avanserte er cøliaki: KAN-101 (Anokion) leverer glutenpeptider til leveren og har vist gunstig sikkerhet og tidlige effekttegn, med fase 2 nå i gang. For T1D og MS tyder prekliniske og tidlige kliniske data på at tolerogen mRNA kan undertrykke autoreaktivitet uten å svekke immunforsvaret generelt.

• Hvorfor dette er viktig: Det representerer et paradigmeskifte – en målrettet terapi som angriper årsaken, med færre infeksjoner og bivirkninger enn bred immunsuppresjon.
• Status: Cøliaki – fase 2-studier; MS og T1D – tidlig eller translasjonsstadium.
• Neste steg: Standardisere biomarkører for funksjonell toleranse og bevise varighet etter behandlingsslutt.

3) Enkeltcellekart og endotyper: RA er ikke én sykdom

Store atlasprosjekter endrer nå vår forståelse av autoimmunitet. I 2023–2024 publiserte AMP RA/SLE-konsortiene enkeltcellekart av synovialvev som avslørte minst seks mekanistisk distinkte inflammatoriske tilstander, drevet av ulike immun- og stromale programmer. Dette forklarer hvorfor to pasienter med «samme» diagnose kan reagere helt forskjellig på behandling – og åpner for endotype-basert terapi. Nye data kobler også patologiske fibroblaster til feil nervetilførsel og smerte i RA – et konkret terapeutisk mål.

• Klinisk betydning: Synovialbiopsi kombinert med transkriptomprofilering kan bli en del av behandlingsstratifisering (å matche legemidlet med endotypen).

4) Interferonsignatur (IFN-I): Fra fenomen til ledsagerdiagnostikk

Ved lupus er IFN-I-signaturen på vei fra forskning til rutinebruk som biomarkør for stratifisering og veiledning av anti-IFN-terapi. Nylige studier (2024–2025) har standardisert målemetoder og vist hvorfor noen pasienter med høy signatur responderer på anifrolumab mens andre ikke gjør det – heterogenitet i IFN-baner og overlappende inflammatoriske drivere.

• I praksis: IFN-signaturtesting (genpaneler) kan snart bli rutine som terapeutisk kompass og verktøy i kliniske studier.

5) EBV og MS: Vaksiner og målrettet immunterapi

Etter at en årsakssammenheng mellom EBV og MS ble etablert, har 2024–2025 brakt EBV-vaksineprogrammer (for eksempel mRNA-1195 i studier) og EBV-spesifikke T-celleterapier. Ikke alle studier har vært positive, men konseptet med å forhindre EBV-infeksjon eller reaktivering for å redusere MS-risiko og progresjon får stadig større støtte.

6) Mikrobiomet: Fra assosiasjon til første intervensjoner

Ved RA kobler stadig flere data tarmdysbiose til Th17-drevet inflammasjon og mer aggressiv sykdom. Randomiserte studier av FMT (fekal mikrobiota-transplantasjon) og målrettede mikrobiomtiltak er i gang. Selv om feltet er yngre enn CAR-T eller vaksiner, beveger det seg fra korrelasjon til de første terapeutiske forsøkene.

---

Praktisk veiledning for pasienter og klinikere

• Refraktær B-celle-autoimmunitet: Henvis til CAR-T-kliniske studier der det er tilgjengelig.
• Cøliaki og sykdommer med definerte autoantigener: Følg med på tolerogene vaksineforsøk (f.eks. KAN-101) – potensial for sykdomsmodifisering.
• RA: Vurder endotype-basert behandling; synovialbiopsi og molekylær profilering der det er mulig.
• SLE: Integrer IFN-signaturtesting i beslutningstaking rundt anti-IFN-terapi.
• MS: Følg EBV-vaksine- og immunterapistudier – spesielt for tidlig eller forebyggende behandling.
• Mikrobiomet: Delta i kliniske protokoller; utenfor studier – prioriter livsstil, kosthold og forsvarlig bruk av antibiotika.

12–36 måneders horisont

• Randomiserte CAR-T-studier innen autoimmunitet med langtidsresultater (varighet, sikkerhet, helseteknologivurdering).
• Fase 2-resultater av tolerogene vaksiner (cøliaki) og første humane data for T1D/MS.
• Validering av endotyper i RA for rutinemessig behandlingsvalg.
• Standardisering av IFN-signatur som ledsagerdiagnostikk ved SLE.

Hesperions perspektiv

• Vi bygger et endotype-atlas basert på litteratur og enkeltcelldata, med RA som modell.
• Vi integrerer biomarkører (IFN-signatur, synoviale paneler) i våre stratifiseringsprotokoller.
• Vi følger utviklingen av CAR-T-, inverse vaksine– og EBV-målrettede tilnærminger for å gi veiledning om studieegnethet.

Konklusjon

De siste to årene har markert et skifte fra å «slokke branner» i autoimmunitet med bred immunsuppresjon til presis immunmodulering: reset (CAR-T), toleranse (inverse vaksiner), endotype-basert behandling (enkeltcellekart) og smartere biomarkører (IFN-signatur). Hvis denne utviklingen fortsetter, kan standardbehandlingen for mange autoimmune sykdommer se helt annerledes ut innen 3–5 år.